home

Subjektivt dokumentarteater

Black Box Teater: «Over Evne III»

Konsept/manus/regi: Pia Maria Roll og Marius Kolbenstvedt «Cirka Pari»: Finn Iunker Scenografi: Stefan Schröder På scenen: Kari Veiteberg, Drude von der Fehr, Kari Breirem, Nigel Krishna Iyer, Pia Maria Roll, Marius von der Fehr og mange flere

Langt fra sikkert at «Over Evne III» er godt teater. Men provoserende og tankevekkende? Uten tvil.

I går gikk det sceniske startskuddet for det omstridte Bjørnson-jubileet. Det skjedde på Black Box Teater med «Over Evne III», en mildest talt ukonvensjonell oppfølging av den gamle dramatikerens «Over Ævne II».

«Over Evne III» er resultat av et samarbeid mellom Pia Maria Roll, som i fjor vakte oppmerksomhet med sin selvbiografiske «Tre Street scene», Marius Kolbenstvedt, sammen med Nina Ossavy kunstnerisk leder av gruppen Fabula Rasa, og dramatiker Finn Iunker. Ingen «skuespillere» i ordet klassiske betydning medvirker i oppsetningen, alle på scenen spiller rett og slett seg selv, og bortsett fra sluttsekvensen som er skrevet av Finn Iunker, er alt som sies uttrykk for de medvirkende egnes erfaringer og opplevelser.

Åpningssekvensen foregår på Lille Scene der en alvorsstemt Are Larsen i en høyst personlig filosofisk tekst spekulerer over vår tids mennesker og deres manglende forhold til Gud. Deretter fortsetter vi inn til Store Scene. Det første vi der blir vitner til er begravelsen til Maren Haug. I «Over Ævne II» refererer Bjørnson til Maren Haug som tok livet av seg og sine to døtre. Kari Veiteberg, til daglig prest, men utdannet både teaterviter og teolog, holder her en inderlig og sterk gravtale over den døde kvinnen.
Prest Kari Veiteberg, litteraturprofessor Drude von der Fehr, korrupsjonsetterforsker Nigel Krishna Iyer, advokat Kari Breirem, den kontroversielle avantgardiske scenekunstneren Marius von der Fehr, ja til og med Pia Maria Roll – alle framstår de på scenen som «seg selv», og tar opp de problemstillingene som opptar dem.
Dagens teater og framtidens scenekunst er ett tema som forfølges: Drude von der Fehr - hun medvirket for øvrig også i Pia Maria Rolls forrige produksjon, «The Street Scene» - er som litteraturprofessor spesielt opptatt av dramatikk, og mener det er på høy tid å fornye teatret. Bjørnson har hun lite til overs for, og hun kan ikke fatte hvorfor eksperimentelle og innovative scenekunstnere skal ende opp med å ta utgangspunkt i «Over Ævne II» . Dagens teaterpolitikk som bruker over 1,2 milliarder på 18 institusjonsteatre, får hennes sønn Marius von der Fehr til å se rødt og rope på revolusjon. Pia Maria Roll er like indignert over institusjonenes satsinger på det hun mener er åndsforlatte musikaler,men hun har sin fremtid å tenke på, og vegrer seg for å slutte seg til von der Fehrs rasende opprop.
Den andre røde tråden er de mektige kapitalistene som bare streber etter mer makt og mer penger. Her har oppsetningen en klar parallell til Bjørnsons Over Ævne II» , og advokat Kari Breirem gir en sterk og troverdig framstilling av det som skjedde da hun som ansatt i advokatfirmaet BA-HR nektet å underskrive en utbetaling på 1,5 millioner til tidligere helseminister Tore Tønne.
«Over Evne III» s svakeste del er sluttsekvensen der aktørene gir en temmelig likeglad tolkning av annen akt av Finn Iunkers Bjørnson-parafrase «Cirka Pari». Men i dag som for over 100 år siden er revolusjonen den eneste løsningen, og et kraftig teatralsk smell setter punktum for det hele.
På et seminar forleden uttrykte Goksøyr/Martens at den eneste mulige veien for teatret var å uttrykke det man virkelig ønsker å si. Ingen tvil om at ikke bare Pia Maria Roll og Marius Kolbenstvedt, men også alle de øvrige gjør nettopp det. Resultatet er interessant, men stiller mange spørsmål. Ett problem er at jeg som tilskuer ikke har personkunnskap nok til å vite om aktørene er skuespillere, eller personene de gir seg ut for å være. Enda mer problematisk er denne svært ensidige framstilling av «den virkelige virkeligheten»: På den ene siden gir den seg ut for å være objektiv dokumentarisk, og dermed sann, på den andre er det aldri tvil om at alle utsagn er høyst subjektive, og dermed bare viser sannhetens ene side.
Dyrkingen av Karl Ove Knausgårdviser at den helt spesielle miksen av subjektivitet og objektivitet er trenden i dag. Om «Over Evne III» er godt teater, eller viktig politisk teater, er langt fra sikkert. Men at formen er provoserende og tankevekkende er det ingen tvil om.
 
Denne anmeldelsen sto i Klassekampen fredag 22. januar
Publisert: 26.01.10 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Over Evne III

Over Evne III

Et unisont ensemble

Foto Catherine Haanes

Over Evne III

Over Evne III

Pia Maria Roll og Marius von der Fehr raser mot institujonsteatret

Foto Catherine Haanes