home

Barnet, livet og døden

Det Norske Teatret, Prøvesalen «Oscar og den rosa dama»

Av Eric-Emmanuel Schmitt Omsetjar Christine Amadou Dramatisert av Wenche Medbøe og Liv Borg Thorsen Regi: Liv Borg Thorsen Musikk: Morten Halle Scenografi/kostymer: Iben Sandemose Med Wenche Medbøe

Ingen sentimentalitet i skildringen av en tiårings triste skjebne.

Scenen er tom og svart, med en stor ildrød pute som lysende midtpunkt. Også bakveggen er trøstesløs svart, men i takt med utviklingen i teksten muntres den opp av Iben Sandemoses fantasieggende strek. En liten skikkelse som verken er gutt eller jente, ung eller gammel, entrer scenen iført kraftige sko og en slags hvit turndrakt. På hodet en mørk strikkelue.

Det er Oscar. Oscar er ti år gammel, han ligger på barnesykehus med uhelbredelig blodkreft, og han vet at han kommer til å dø. En gammel rosa dame som trøster og muntrer opp ungene på sykehuset, er blitt den beste vennen hans. I sin ungdom har hun vært en berømt bryter og hun er veldig tøff fremdeles. Med henne kan Oscar snakke om alt mellom himmel og jord, også om at han skal dø, og for at han skal føle seg mindre ensom, foreslår hun at han skal skrive brev til Gud. Oscar tror egentlig ikke på Gud, men han begynner å skrive brev, og på den svarte bakveggen kan vi følge konvoluttenes vei opp til himmelen.

En dag overhører Oscar at legen forteller foreldrene hans at han ikke har lenge igjen. Den rosa dama prøver ikke å innbille ham at det ikke er sant. I stedet finner hun på en lek: Fra nå av skal han late som hver eneste dag egentlig varer i ti år, slik at han kan få oppleve alle livets stadier. Og slik går det. Med hjelp av den rosa dama går Oscar gjennom et helt menneskeliv i de siste tolv dagene han har igjen å leve, fra han forelsker seg i Peggy Blue, jenta i naborommet som er blitt blå av en blodsykdom, til han til slutt sovner inn, gammel og mett av dager, forsonet med både liv og død.

En uke etter Ulrikke Greve, er det Wenche Medbøe som tar avskjed med Det Norske Teatret. Hun har valgt å gjøre det med en tekst av Eric-Emmanuel Schmitt, en av Frankrikes mest leste – og mest oversatte – forfattere, som også har stor suksess som dramatiker. Stykkene hans er blitt spilt i over 50 land, også her i Norge der Oslo Nye satte opp «Enigmavariasjoner» (2002), og Nationaltheatret «Til døden skiller oss ad» (2006) og «Gjesten» (2008).

«Oscar og den rosa dama» er imidlertid ikke opprinnelig skrevet for scenen,. Den er den tredje av hittil fem romaner Eric-Emmanuel Schmitts har samlet under tittelen «Le cycle de l’Invisible» (Det usynliges syklus), og som har det til felles at de beskjeftiger seg med religion, et høyst aktuelt tema i våre dager, også i Klassekampens spalter.

«Oscar og den rosa dama» er en sterkt følelsesladd fortelling, som paradoksalt nok blir enda mer følelsesladd fordi den rosa dama er så tøff og usentimental. Wenche Medbøe og regissør Liv Borg Thorsens sceneversjon mestrer den vanskelige balansekunsten mellom temaets opplagte patos og tekstens varme humor, og unngår behendig sentimentaliteten som Oscars triste skjebne innbyr til. Med effektiv diskresjon understreker og forsterker Morten Halles musikk de mange følelsesmessige svingningene i stykket.

Lekent og uanstrengt glir Wenche Medbøe ut og inn av rollene som Oscar og den rosa damen, kroppsspråk, mimikk, stemmebruk er like overbevisende, til og med når hun i noen replikker gir ordet til Oscars kjæreste, vesle Peggy Blue. En sterk prestasjon, og en oppsetning som nok vil slå an de rette strenger hos de som søker en dypere mening med livet.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 8. november

 

Publisert: 08.11.10 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (1):

Wenche Medbøe, wenche@medboeprosjekter.no09.11.10 17:11
Kjære IdaLou Larsen. Det var en stor oppmuntring å få en så gjennom fundert andmeldelse med på veien. Mitt håp er jo at "Oscar og den rosa dama" skal nå ut til mange mange. Den har slått godt ann hos unge fra 11 år og opp til 19 år, som har vært og sett. Eric-Emannuel Schmitt har fra første øyeblikk blitt en forfatter jeg føler meg i slekt med. Han setter enkle direkte ord, ofte som her gjennom barnemunn, på de store spørsmål. Vennlig fra Wenche Medbøe
Oscar og den rosa dama

Oscar og den rosa dama

Wenche Medbøe

Foto Mariken Halle

Oscar og den rosa dama

Oscar og den rosa dama

Wenche Medbøe

Foto Mariken Halle