home

En viktig form for teater

Fyrhuset, Kværnerbyen: Antiteateret presenterer «Gjøkeredet»

Basert på Milos Foreman’s «One flew over the cuckoo’s nest», en filmatisering av Ken Keseys roman av samme navn
Manus og regi: Karoline Husjord
Scenograf: Tiril Flom
Med blant andre Even Torgan, Line Verndal, Johannes Ytreberg Meløe, Rasmus Wold, Sebastian Warholm og mange flere

«Gjøkeredet» viser at Antiteater-gruppen arbeider med en viktig form for teater.

Jeg hadde ikke hørt om Antiteatret før en invitasjon til å se Gjøkeredet plutselig dukket opp i innboksen min. Med invitasjonen fulgte en presentasjon av gruppen, og av reglene den arbeider utfra:
«1. Vi skal aldri lage teater kun for teaterinteresserte.
2. Vi skal aldri sette opp teater som ikke er relevant for samfunnet vi lever i.
3. Forestillingene skal aldri vare i mer enn 1,5 time.
4. Vi lover på tro og ære at vi aldri skal bruke uprovosert samtidsdans i forestillingene.
5. Vi skal aldri lage kjedelig teater.» 
Jeg ble nysgjerrig, sjekket Antiteatret opp på nettet, og fant et intervju som slo fast at «folka bak Antiteateret vil … treffe ungdommen midt i planeten, og stilte seg følgende spørsmål: Er det mulig å lage teater man ikke sovner av?» Selv er de nemlig «drittlei Ibsen og Shakespeare», og «etter å ha sett mye teater, opplever [de] ofte at det er skikkelig døvt».
Ingen tvil: Dette er en annerledes frigruppe. I utgangspunktet er jeg uenig med gruppens negative innstillingen til dagens scenekunst, men jeg tenner på ønsket om å lage teater som, i tråd med eldgamle tradisjoner, er engasjerende, relevant og underholdende på samme tid.
Jeg var derfor virkelig spent da jeg fant veien inn til Kværnerbyens Fyrhus, for anledningen omdøpt til Kværnerbyens psykiatriske sykehus. Bortsett fra de mange tilskuerne ga lite her inntrykk av å være en teatersal: På gulvet ved siden av en enorm kopperpipe sto en ung mann og tegnet, i en sofa midt på gulvet småpratet noen andre, mens en kvinne og to unge menn satt ved et bord på en platting til venstre – et kontor kanskje – eller kjøkkenet?
Så dempes lysene: ytterdøren går opp, og inn kommer en ung kvinne (Line Verndal), som skynder seg forbi ungdommene, henger fra seg yttertøyet og går inn til de tre andre. Det blir klart at hun er Rakel Haug, sjef for en ungdomspsykiatrisk avdeling, dit Ullersmo fengsel har sendt en ny pasient, Patrick (Even Torgan).
Forestillingen har startet, og i en time og 40 minutter følger vi den dramatiske utviklingen på institusjonen etter at Patrick får de andre pasientene med seg i opprør mot den iskalde, autoritære prinsippryttersken Rakel. Men hun har makten på sin side…
Her bryter for øvrig Antiteatret med sitt tredje bud om at en forestillingen «aldri skal vare mer enn 1,5 time», men det er det eneste budet som brytes – og med god grunn.
Karoline Husjord har ansvar både for regi og dramatisering. Hun har tatt utgangspunkt i Milos Formans film fra 1975, men har altså flyttet handlingen til en norsk ungdomspsykiatrisk avdeling i dag. Et gjennomført og heldig grep som aktualiserer Rakels strikse, empatiløse styreform, og framhever både Patricks opprørske egosentrisme, og de spesifikke problemene som de øvrige sju pasientene sliter med.
Line Verndal som Rakel og Even Torgan som Patrick har de viktigste «rollene» i dette «Gjøkeredet», men slik jeg opplevde det, er forestillingens helt spesielle styrke at jeg som publikummer fra første stund av glemmer at jeg er på teater: allerede sjefpsykologen og pleierne snakker som om de ikke vet at vi hører på dem. Ikke ett øyeblikk tviler jeg på at avdelingens sju ungdommer er akkurat slik som de gir seg ut for å være.
En spesiell kvalitet ved dette «Gjøkeredet» er paradoksalt nok at jeg her ikke kan vurdere kvaliteten på tolkningen av en tekst de medvirkende har lært seg for anledningen: Jeg blir overbevist om at alle der og da sier akkurat det som faller dem inn. Og til og med når enkelte følelsesutbrudd blir litt vel voldsomme, oppleves de ikke som overspill, men som spontane og naturlige overreaksjoner. Johannes Ytreberg Meløe som den tause Asbjørn, Rasmus Wold som en stammende Simen, Sebastian Warholm som datafrelste Karl, ja, alle burde nevnes for alle gjør en fantastisk jobb.
«Gjøkeredet» er Antiteatrets niende produksjon, og den overbeviser om at gruppen arbeider med en viktig form for teater, nemlig å la det som skjer på scenen speile vår virkelighet direkte. Det blir spennende å følge gruppen videre.

Publisert: 29.04.15 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!

Kommentarer (5):

Forvirret jente04.12.15 11:21
Er du fan av Brecht, og elsker dette? #NumberonefanogBrecht hmmmm, jaja if u say so
En som ble inspirert04.12.15 11:20
Nå fikk jeg lyst å gå å se antiteateret! Wow, u know ur shit ass ;) Ida the writing maskin
numberonefanofBrecht!04.12.15 11:20
Dette Antiteatret må jeg få med meg!
jente 97 som liker teater04.12.15 11:19
Dette liker jeg altså, flink jente Ida, flink jente du :)
teatergutten9704.12.15 11:18
flott! godt skrevet frøken Ida!
Gjøkeredet

Gjøkeredet

Patrick (Even Torgan) og sjefpsykolog Rakel (Line Verndal)

Foto Kamilla Moe

Gjøkeredet

Gjøkeredet

Hele ensemblet!

Foto Kamilla Moe