home

Nytt ungt teaterkompani

Fyrhuset Kværnerbyen: Kompani Krøbel viser «Farvel»

Av Marit Røste, inspirert av «Farvel, Rune» av Marit Kaldhol
Musikk: Ivar Beddari
På scenen: Ann Mari Nordengen, Sindre Olav Fredriksen og Marit Røste

Kompani Krøbel første forestilling, «Farvel» som er beregnet både på barn fra 2. til 7. klasse og på voksne, spilte dessverre bare to ganger i Oslo.

Kompani Krøbel er et nytt fritt teaterkompani som ble dannet i 2017 av Marit Røste, Sindre Olav Fredriksen og Ann Mari Nordengen, alle tre tidligere studenter på NSKI Høyskolen. Deres dristige prosjekt går ut på å fortelle de «vanskelige historiene som ofte ikke blir fortalt, ting som kan være utfordrende å snakke om, såre temaer som mange kanskje kan kjenne seg igjen i - om det er fordi de har vanskelig tematikk eller er for konfronterende». Og til sin første forestilling som er beregnet både på barn fra 2. til 7. klasse og på voksne, har de virkelig valgt et sårt og vanskelig tema: «Farvel» er fortellingen om tiår gamle dødssyke Erling og bestevenninnen hans, Selma.
Grunnet usedvanlig dårlig veiledning fra Ruters reiseplanlegger, kom jeg først frem til Fyrhuset et drøyt kvarter etter at forestillingen hadde begynt, og ettersom Kompani Krøbel bare spilte to ganger, fikk jeg dessverre ikke mulighet til å oppleve hele stykket. Det beklager jeg sterkt, for det er ikke lett å vurdere en oppsetning på et så mangelfullt grunnlag. Jeg fikk riktignok lest teksten i etterkant, og dermed fulgt utviklingen i handlingen, men å lese manus kan ikke erstatte den sceniske opplevelsen.
«Kjernen og tema for forestillingen er hvordan man som barn og voksen forholder seg til døden, fortvilelsen over å ikke forstå, undringen over hva som skjer når man dør, og søken etter trøst for de etterlatte», skriver gruppen i programmet. Ti år gamle Erling vet at han snart skal dø, og det vet også hans bestevenninne Selma. Vi følger ham fra skolehverdagen til sykehuset, og Selma fra samværet med ham til kirkegården. Rolige og stillferdige møter, jeg skjønte faktisk ikke at Selmas og Erlings samtale om hva som skjer når man dør, skulle være deres siste, og ble ganske forvirret når Selma like etter kom kledd i sort til begravelsen, ettersom ingenting hadde tydet på at det var like før Erlings død. Denne litt distanserte og følelsesnøytrale tilnærmingen til et vanskelig emne, er kanskje både styrken og svakheten ved «Farvel». Scenen der Selma leser Erlings avskjedsbrev til klassen opplevde jeg for eksempel som et høydepunkt, men jeg savnet at stykket ikke sier noe om hvordan Erling – og for så vidt også Selma - reagerer når det blir klart at han er uhelbredelig syk.
Ann Mari Nordengen og Sindre Olav Fredriksen er inderlige, men stillfarende som Selma og Erling – et unntak er den sterke scenen der Erling reagerer med raseri på læreren som vil ha ham til å ta medisiner: «Hvorfor skal jeg ta medisiner som jeg ikke liker, som jeg får vondt av, når de ikke kan fikse meg? Jeg skal dø! Skjønner du det?» Marit Røste spiller to voksne roller, hun er både skolelæreren og moren til Selma, men hun er også tiårige Connie, en klassekamerat av Erling og Selma, og i en scene jeg dessverre ikke fikk sett, gjør hun Erling ganske sint fordi hun ønsker ham «god bedring» til tross for at han snart skal dø.
Det unge publikummet fulgte interessert med, og da jeg gikk ut sa en jente at hun hadde grått litt, mens en gutt svarte at det hadde ikke han. Han hadde ledd! Det tyder jo på at forestillingen funker.
Det skal uansett bli interessant å følge Kompani Krøbel videre, og jeg håper de sier fra hvis de spiller «Farvel» flere ganger her i Oslo!

Publisert: 26.06.18 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Farvel

Farvel