home

Gripende dødsreise

Det Norske Teatret, Hovudscenen: «Lazarus»

Av David Bowie og Enda Walsh
Basert på romanen «The man who fell to earth» av Walter Tevis
Omsetjing: Frode Grytten
Regissør: Anders T. Andersen
Scenografi og kostymedesign: Kleiva og Myrtvedt
Lysdesignar: Torkel Skjærven
Ideodesiganr: Boya Bøckman
Koreograf: Belinda Braza
Kapellmeister og tangentar: Svenn Erik Kristoffersen
Med blant andre: Joachim Rafaelsen, Petter Vermeli, Heidi Gjermundsen Broch, Mimmi Tamba og mange flere

Joachim Rafaelsens enestående tolkning av Thomas Newton, Anders T. Andersens lydhøre regi, et glimrende ensemble, alt gjør  "Lazarus" til en helt spesiell musikalopplevelse.

Jeg var lenge usikker på om «Lazarus» var noe for meg. Jeg hadde overhodet ikke noe forhold til David Bowies musikk og var derfor redd for at jeg ikke skulle få den riktige opplevelsen av en oppsetning der Bowies musikk tydeligvis var hovedsaken.

Men det skulle snart vise seg at jeg hadde engstet meg forgjeves. Allerede åpningen fascinerte meg. Scenen er mørklagt og ganske naken, til venstre et trillebord med glass og flasker, en stol vendt mot flere tv-apparater, midt på scenen en sofa, og til høyre en stor skjerm. En eldre mann (Hans Rønningen) snakker til en vi ikke ser ordentlig, fordi han sitter skjult dypt nede i en underlig rund stol. Det er Lazarus, rettere sagt Thomas Newton tolket av Joachim Rafaelsen - en gripende og enestående fremstilling av den alkoholiserte, ensomme og gale mannens dystre ferd mot en befriende død.
Bowie og Walsh har basert «Lazarus» på «The man who fell to earth», en roman av Walter Tevis som ble filmet i 1976 med David Bowie i hovedrollen. Som i boken er Thomas Newton her egentlig fra en annen planet – i åpningsscenen ser vi ham falle ned på jorden. Takket sine utenomjordiske teknologi-kunnskaper har han vært en rik forretningsmann, men så har alt gått galt, og nå tilbringer han sine dager i en trist leilighet i New York der han «ser på TV og drikker gin». Han får hjelp i huset av «assistenten» Elly (Heidi Gjermundsen Broch) som er ulykkelig gift med Zach (Hans Magnus Hildershavn Rye). Sammen med Newtons gamle kollega Michael (Hans Rønningen) er Elly og Zach de eneste vi kan være sikre på at er virkelig tilstede i Newtons liv. Alle de andre han treffer - den ondsinnede morderen Valentine (Petter Vermeli), den mystiske kvinnen (Mimmi Tamba), den japanske Maemi (Catharina Vu) og tre tenåringsjenter (Ingrid Jørgensen Dragland, Amanda Kamara og Joakim Ousdal) – er nok minner fra Newtons fortid som han nå ser for seg i sine hallusinasjoner.
«Lazarus» har ingen egentlig handling – og det har enkelte bebreidet musikalen, men det som nettopp gjør «Lazarus» til en helt spesiell opplevelse er at vi bare følger Thomas Newton gjennom ensomhet, alkohol-avhengighet, galskap og drømmeaktige visjoner helt til han til slutt endelig opplever lykken når livet tar slutt. De 18 David Bowie-låter tilfører tablåene en viktig dramatisk spenning og understøtter Joachim Rafaelsens intense nærvær og gripende mimikk som hele tiden gir uttrykk for Thomas Newtons smertefulle forvirring. En stor prestasjon, som støttes av Kleiva/Myrtvedts stemningsfulle dystre scenografi og ikke minst av Boya Bøckmans oppfinnsomme videodesign som effektivt gjenskaper en svunnen tid - 1970-årenes New York. Dyktig ensemblespill, Anders T. Andersens gjennomtenkte regi, Belinda Brazas presise koreografi og mange sterke sangnumre – alt bidrar til at «Lazarus» er en oppsetning som vil gripe langt flere enn David Bowies mange fans.

Publisert: 24.05.19 av IdaLou Larsen Bookmark and Share

Din kommentar:

Kommentar:
Navn:
Alle feltene må fylles ut!
Lazarus

Lazarus

Joachim Rafaelsen gir en enestående tolkning av Thomas Newton

Foto: Erik Berg